Matrescence med Marte og Nora

Nora var på Arendalsuka. Marte har fulgt med på det som skjer i verden knyttet til matrescence. Og begge har vært innom de samme spørsmålene: hva skjer egentlig akkurat nå i feltet? Hvem kjemper for morskapet, og hvilke kamper begynner å vinnes?
I denne episoden tar Marte og Nora en runde gjennom det som rører seg — i Norge og internasjonalt. Fra politiske debatter om barselkvinners helse og ammepolitikk på Arendalsuka, til internasjonale organisasjoner som har kjempet for mødres rettigheter siden 1947. Fra en pågående rettssak i USA som reiser alvorlige spørsmål om hva som skjer når systemet ikke fanger opp en kvinne i krise, til en britisk psykolog som setter ord på småbarnslivets kaos uten filter.
Og de snakker om hva det egentlig koster kvinner å fortelle sannheten om morskapet.
Matrescence aktivisme betyr ikke nødvendigvis å stå med en plakat. Det kan være å gi språk til en erfaring, samle data, fortelle en historie, eller stille et spørsmål høyt nok til at noen hører det.
 
Ressurser og lenker nevnt i episoden:
Jordmor Naturligvis — Cathrine Trulsviks nettsted og hjemsted for boken Fødesviket, om jordmødres faglige autonomi og kvinners rettigheter i fødsel.
Fødesviket — presseomtale (NTB) — Jordmor Cathrine Trulsvik om hva Norges fødselsomsorg kan lære av Englands erfaringer.
Arendalsuka — «På tide å ta barselkvinner på alvor!» — Arrangert av Norsk Fysioterapeutforbund og Jordmorforbundet. Konkret forslag: alle nybakte mødre bør tilbys en time med fysioterapeut etter fødsel.
Arendalsuka — «Hva skjer når amming ikke er viktig lenger?» — Arrangert av Jordmorforbundet NSF og Ammehjelpen. Amming løftet som folkehelse, samfunnsøkonomi og beredskap.
Make Mothers Matter — Internasjonal organisasjon som har jobbet for mødres rettigheter og anerkjennelse siden 1947. Driver politisk påvirkning på europeisk og internasjonalt nivå.
State of Motherhood in Europe 2024 — Rapport basert på svar fra over 9 600 mødre i 11 EU-land og Storbritannia. Over halvparten rapporterte minst én mental helseutfordring.
Make Mothers Matter — Instagram — Følg organisasjonens arbeid for mødres rettigheter internasjonalt.
Dr. Tuesday — Instagram — Britisk psykolog og mamma til tre som setter ærlige og ufilterte ord på det å stå midt i småbarnslivet.
Landsforeningen 1001 dager — Norsk organisasjon som jobber for bedre mental helseomsorg under graviditet og etter fødsel, og kjemper for systematisk screening i denne perioden.
 
Har du tips til oss om ting som rører seg i feltet, eller noe du mener vi burde få med oss og dele videre? Send oss gjerne en melding på podcast@bedrebarsel.no — vi vil høre fra deg!

Marte og Nora reflekterer tilbake over episoden med Bård, og Nora deler noe personlig: kontrasten mellom to situasjoner der helsen sviktet — én som ikke kunne måles, og én som slo ut på en biomedisinsk markør. Og hvordan systemet responderte helt ulikt på dem.
Det er den kontrasten som gjør Bårds poeng så tydelig: kroppen og følelsene er der uansett. Det er bare ikke alltid vi har systemer som ser dem.
De snakker om hva som faktisk mangler i møtet mellom gravide og helsevesenet, om fødebrevet som et forsøk på å gjenvinne kontroll i noe ukontrollerbart, og om et forskningsbasert forslag fra en professor i global kvinnehelse som burde fått mye mer oppmerksomhet enn det har fått.
Og til slutt: hvem lytter egentlig til Matrescence? Svarene har overrasket dem begge.

Bård Fossli Jensen er barnelege, forsker og gründer med doktorgrad i klinisk kommunikasjon. Under pandemien ble han hentet inn som spesialrådgiver for helseminister Bent Høie for å hjelpe til med noe av det vanskeligste som finnes: å nå frem til folk når det virkelig gjelder.
I denne episoden tar Marte og Nora tak i noe mange kvinner kjenner på: å forlate et møte med legen, jordmoren eller helsestasjonen uten å ha følt seg sett. Bård forklarer hvorfor det skjer, hva som faktisk foregår i rommet når kommunikasjonen svikter, og hva begge parter kan gjøre annerledes.
Et hint: når en gravid spør legen "har du barn selv?", handler det sjelden om det spørsmålet.

Marte og Nora reflekterer tilbake over episoden med Vilde. Hun satte ord på noe som blir hengende: at omsorg aldri har fått reell verdi i samfunnsøkonomien, og at det koster mer å bli mor enn vi innrømmer høyt.
De snakker om hva det gjør med en å høre at ansiktet ditt har forandret seg rett etter fødsel, om hvorfor det er provoserende at en tommeloperasjon gir deg ergoterapeut og oppfølging mens et keisersnitt gir deg en Paracet og et nyfødt barn, og om den norske barselmodellen mange av oss har valgt oss inn i selv: jeg skal klare meg uten hjelp og uten å klage.
Og så deler Nora noe hun konkret gjør for å holde morsskammen på avstand, et lite ritual hun har bygget rundt en kopp som fikk ny mening lenge etter den ble gitt.
Hva kan vi gjøre for hverandre, og hva kan vi gjøre for oss selv? Be the change.
 

Vilde Bratland Hansen er forfatter og journalist, og mamma til to. Til høsten kommer hun med boken «1,5 menneske», om hvorfor det fødes færre barn i Norge og hva det egentlig har kostet oss å gjøre omsorg usynlig i samfunnsøkonomien. I denne episoden flytter Marte og Nora blikket fra det som skjer inni en kvinne til det som skjer rundt henne. Samfunnet, systemet, kulturen hun blir mor i.
Vilde snakker om hvorfor hun selv var livredd for å bli mamma, hvorfor fødselsraten er et speil på hvor godt eller dårlig et samfunn egentlig har det, og deler en av bokens sterkeste passasjer: å sende inn NAV-skjemaet om at du ikke kan ta vare på ditt eget barn, kjentes som å sende en bekymringsmelding på seg selv til barnevernet.
Du får også høre om keiserinnen som forventes å gå rett hjem og ta hånd om et nyfødt barn etter en stor mageoperasjon, mens andre opererte pasienter får hvile og oppfølging, og hvorfor det kanskje er på tide vi lar barna våre se oss hvile.
 

Etter samtalen med Silje setter Marte og Nora seg ned og reflekterer tilbake. Én setning fra episoden slipper ikke taket: hva er det vi egentlig heier på i barseltiden? Hun som er ute på løpetur noen uker etter fødsel, eller hun som tar hvilen på alvor og tør å ta imot hjelp?
De deler egne erfaringer med kroppen etter fødsel, blant annet et bekken som låste seg helt fast under første svangerskap, stort blodtap og år det tok å komme seg. De snakker om den falske energien rett etter fødsel, om bekkenbunnen vi ikke lærer om før vi plutselig desperat trenger den, og om hvile som en nødvendighet snarere enn en luksus.
Og de har et spørsmål til deg som lytter: hva er din beste påminnelse for å faktisk komme i gang med bekkenbunnsøvelsene? Send dem gjerne en melding.

Silje har jobbet med kvinnehelse i over tjue år, og er selv mamma til fem. Da Nora skulle finne de beste navnene i fysio- og osteopatfeltet ble Silje Bernhoft Osa nevnt hver gang, også av jordmødrene på Rikshospitalet selv. I denne episoden tar Marte og Nora for seg det kroppen faktisk har vært gjennom: en fødsel som er like krevende uansett om den er rask eller varer i flere døgn, en bekkenbunn som er strukket til det ytterste, og etterrier som blir verre og verre for hvert barn du føder.
Silje snakker rett ut om hvorfor det aldri burde være normalt å tisse på seg når du hopper, hvorfor det er provoserende at samfunnet møter et keisersnitt, en kjempeoperasjon, som om det var en spasertur, og hvorfor hun mener vi heier på feil ting. Heier vi på den som er på løpetur noen uker etter fødsel, eller på den som ligger på sofaen og får mat servert?
Et stikkord du kommer til å høre igjen: bekkenbunnsløft. Ikke knip. Løft.
 

Marte og Nora reflekterer tilbake over episoden med Ida. De er begge akkurat på den andre siden av de to første årene med sine yngste, og snakker om hva det gjør med en å komme seg dit, og hvem man er når man endelig ser seg selv igjen.
Fra samtalen med Ida er det én setning som ikke slipper taket: at tretti prosent er nok. At de aller fleste nybakte mødre gjør det bra nok av seg selv, uten å engang vite det.
Og så snakker de om de første timene etter fødsel. Om forventningen om at kjærligheten skal treffe med en gang, og om hva som skjer når den ikke gjør det. Nora forteller om å be mannen ta sønnen rett etter fødsel fordi hun ikke var klar. Marte om å ligge i store smerter mens hun forsøkte å kjenne på noe hun hadde forventet å kjenne.

Ida er psykolog, mamma til tre, og har bygget en hel plattform på det hun selv lengtet etter da hun var nybakt mor: Tryggere start. I denne episoden møter Marte og Nora deres aller første gjest, som har spesialisert seg på perinatal helse, et begrep de fleste aldri har hørt, men som handler om noe de fleste kvinner kjenner på. Alt som skjer i hodet og kroppen fra du bestemmer deg for å bli gravid til barnet er rundt to år gammelt.
Ida snakker om hvorfor opp mot en av tre kvinner opplever fødselen som traumatisk, hvorfor «bare tretti prosent godt nok» i rollen som mamma faktisk er en vitenskapelig trøst, og deler noe svært personlig: hun følte ingenting for datteren sin de første dagene. Ikke kjærlighetsløshet, bare stillhet, helt til dag tre, da alt traff på en gang.
Og ja, noen sammenligner fødsel med å bli påkjørt. Du får høre hvorfor det faktisk gir mening.
Dette er starten på en samtale om tilknytning, skam og det å stole på kroppen sin, som Marte og Nora kommer tilbake til i en egen duo-episode senere i sesongen.

Et ord de fleste aldri har hørt. En tilstand de fleste kvinner kjenner på.
Marte og Nora tar tak i selve begrepet podcasten er bygget på. Matrescence er ordet for alt som skjer når en kvinne blir mamma, ikke bare fødselen som hendelse, men hele forvandlingen. Fysiologisk, hormonelt, mentalt, emosjonelt, identitetsmessig, relasjonelt. Alt på en gang, og ofte i full fart mens du egentlig bare prøver å finne ut hva du skal ha til middag.
De snakker om hvorfor dette kjennes så enormt: ambivalensen, ytterpunktene, det å elske intenst og samtidig sørge over den du var før. Det å være nærmere partneren din enn noensinne, og mer irritert på ham eller henne enn noensinne, i løpet av samme uke.
Dette er episoden som gir navn til alt det dere skal høre mer om fremover.
podcast@bedrebarsel.no — for spørsmål, tips og samarbeid@bedrebarsel.no på Instagram